This is the default RSS feeds of my site http://www.mysite.tld/ Sun, 05 Sep 2010 00:35:22 +0100 FeedCreator 1.7.2 enhanced editor@mysite.tld (Feed Editor) http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=238 Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig? Rene elektriske biler har null utslipp, men rekkevidden er foreløpig et problem, og batteripakkene er dyre. Om noen få år vil såkalte plug-in hybridbiler være tilgjengelige på markedet. Bilene har både elektrisk drift, den kan lades fra strømnettet, og bensin- eller dieselmotor. Men hvor miljøvennlige er disse egentlig, og vil folk ta seg bryet med å plugge inn kontakten? Toyota har utplassert ti prototyper av Prius Plug-in hybrid i Norden. Transportøkonomisk institutt forsker på hvordan disse bilene tas i bruk og hvor miljøvennlige de er i praksis. På vår stand kan du blant annet se en av disse bilene og høre mer om hvordan vi legger opp forskningen. Transportøkonomisk institutt Kontaktperson: Harald Aas E-post: harald.aas@toi.no Telefon: 22573800 http://www.toi.no/ feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 09:19:05 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=238 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=237 Det er mange måter å beskrive livskvalitet, men de som forsker innen livskvalitet er ening om at livskvalitet er individuelt. Livskvalitet er velvære, trivsel, lykke og det å ha et godt liv og en god helse. Men det som oppleves som livskvalitet for mange, behøver ikke være det for deg. Nettopp fordi det er så mange oppfatninger om livskvalitet, er det et spennende tema å utforske. Det er interessant å få kunnskap om personer som sliter med sykdom eller andre problemer, og likevel kan oppleve livskvalitet. Var det noe spesielt som gjorde at du holdt motet oppe mens du var syk eller skadet? Hva bør sykepleiere gjøre for å hjelpe pasienter til å ha et best mulig liv mens de er syke? Hvorfor kan noen være syke, samtidig som de synes at de har et ganske bra liv? Hvordan kan noen være friske, samtidig som de synes de har et ganske dårlig liv? Det er mange måter å forske på livskvalitet hos personer. Vi kan bruke spørreskjema eller intervjue og samle på historier. På Avdeling for sykepleierutdanning gjør vi begge deler. Har du lyst til å få målt din livskvalitet? Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo Kontaktperson: Trygve Aasgaard E-post: Trygve.Aasgaard@su.hio.no Telefon: 22453721 www.hio.no/su feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 09:14:39 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=237 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=236 Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda. Hvordan kan vi best ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet for å sikre både mangfoldet og vårt eget livsgrunnlag? Det biologiske mangfoldet består av arter og deres genetiske variasjon, så vel som naturtyper og økosystemer. Ofte er størst mangfold knyttet til spesielle naturmiljøer – hotspot-miljøer – med mange og ofte sjeldne og truete arter. Ved å kartlegge hvor slike artsrike områder er, ved å overvåke tilstanden i dem og ved å sikre dem mot negativ påvirkning fra omgivelsene, kan vi effektivt ta vare på mye av det biologiske mangfoldet. Samtidig må vi sørge for at de økologiske prosessene i resten av landskapet fungerer best mulig, slik at naturens evne til å produsere økosystemtjenester blir opprettholdt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kontaktperson: Erik Framstad E-post: erik.framstad@nina.no Telefon: 73801710 http://www.nina.no/ feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 09:11:44 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=236 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=235 Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diameter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av solsystemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrommet. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre. Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden. Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydning av dem for livet på Jorden. Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metaller eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier, gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag, etter du har besøkt oss på Forskningstorget? Institutt for geofag, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Thor A. Thorsen E-post: t.a.thorsen@geofag.uio.no Telefon: 93072020 http://www.geo.uio.no/ feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 09:07:06 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=235 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=234 Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan? Mer flått, stigende vannstand og økt fare for ras og forurenset drikkevann er utfordringer vi må forholde oss til i Norge de neste 100 årene. Andre deler av verden kan forvente mer tørke og dårligere vanntilgang, noe som kan ha store konsekvenser for matsikkerhet og fattigdom. Tilpasning til klimaendringer må skje lokalt, og det er utfordrende. Først må man finne ut hvordan hvert enkelt område kan bli rammet. Så må man finne frem til og iverksette passende tiltak. Alle sektorer kan bli berørt, noe som gjør det hele veldig komplekst. På CICEROs stand kan du oppleve hvordan klimaendringene rammer både globalt og lokalt. Du vil få nye perspektiver på både muligheter og utfordringer ved tilpasning til klimaendringer – i Norge og resten av verden. CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Erlend A. T. Hermansen E-post: e.a.t.hermansen@cicero.uio.no Telefon: 4799643601 www.cicero.uio.no/ feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 09:04:37 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=234 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=233 Hva slags slimete småkryp har du i hagen? De fleste forbinder iberiaskogsnegl med pest og plage. Et kryp man klipper i to og hiver i søpla. En rekke fremmede arter spres i dag gjennom Europa som et resultat av menneskelig aktivitet. Dette er en alvorlig trussel mot vårt biologiske mangfold. Våre forskere viser frem levende iberiaskogsnegler, harlekinmarihøner og andre fremmede arter i vårt nærmiljø. Lurer du på hva slags snegler du har i din egen hage? Ta med noen eksemplarer til vår stand og få dem artsbestemt! Her kan du også få tips om hvordan du kan bekjempe uønskede snegler, og hvordan du kan skille de ulike artene fra hverandre. På Snegleklinikken kan du se og lære mer om ulike interessante småkryp som Bioforsk arbeider med. Noen gjør skade, andre er til nytte. Hvis du ikke har for dårlig tid, kan du også overvære et ekte snegleveddeløp... Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther Telefon: 41909837 E-post: morten.gunther@bioforsk.no http://www.bioforsk.no/ feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 09:00:58 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=233 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=232 Hvorfor får mange bittfeil som trenger tannregulering? Hvordan bestemmer vi hvem som skal ha regulering? Hva kan moderne forskning i faget vise av superregulering av vanskelige bittfeil? 100 år med tannregulering viser utviklingen av forskningsmetoder og diagnostikk fra enkle tannmålinger til 3D computertomografi og molekylærbiologi. Store bittfeil kan gå i arv, men de vanligste bitt- og tannstillingsfeil er en kombinasjon av arv og miljø. Kan vi forbygge? Ja, tannstillingen lar seg lett påvirke ved smokk- og fingersuging. Se supersmokken som er forsket fram for å unngå uheldig bittutvikling. Se på skallene og kjevene til griser som har fått hard eller bløt kost under oppveksten. Er det lurt å bare spise graut? Og hør om forskning på skaller fra middelalderens Oslo med mindre bittfeil enn på dagens barn og ungdom. Hvorfor? Bli med å forske på hvem som bør få tannregulering! Finn ut hva som skjer nå tenner reguleres.Se hvordan tenner kan flyttes, eller tranplanteres, fra en plass til en annen når uhellet er ute. Store bittfeil kan trenge både kjevekirurgi og tannregulering. Besøk oss i boden vår og bli med i en stor gjettekonkurranse om tenner! Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Bjørn Øgaard Telefon: 22852249 E-post: bjorn.ogaard@odont.uio.no http://www.odont.uio.no/ feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 08:56:23 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=232 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=231 Har du lyst til å sjå korleis ei ordbok blir til? I bua til Norsk Ordbok lagar vi ordbok av publikum sine eigne ord. Du blir med på heile prosessen! Norsk Ordbok 2014, som til dagleg lagar ei stor, vitskapleg dokumentasjonsordbok over nynorsk språk og norske dialektar, inviterer alle som kjem på Forskingstorget, til å vere med på å lage ordbok. Ta med eit ord frå dialekten din, så legg vi det inn i systemet vårt via ein elektronisk redigeringsapplikasjon. Til slutt kjem ordet ut på ein stor skjerm, som ein ordentlig ordboksartikkel med ordklasseinformasjon, definisjon og døme. Det blir dessutan mogleg å skrive ut artikkelen, slik at kvar og ein kan få med seg det ferdige produktet heim. På laurdagen blir det i år som i fjor eit etymologipanel. Her kan du stille spørsmål om opphavet til eit ord direkte til tre skarpskodde språkforskarar. Lurer du på kvar orda våre kjem frå? – Ta dei med og kom til bua vår på laurdagen! I tillegg til alt dette kan du søkje i dei elektroniske databasane til Norsk Ordbok, bla i dei åtte banda av ordboka som er komne ut så langt og elles spørje oss om alt som har med norsk språk å gjere. Norsk Ordbok, Universitetet i Oslo Kontakperson: Andreas Tandberg E-post: andreas.tandberg@iln.uio.no Telefon: 22855753 http://www.no2014.uio.no/ feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 08:52:54 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=231 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=230 I miniforskerteltet kan du være miniforsker og tegne hvordan du ser for deg at naturen, menneskene og dyrene vil være om tusen år. Blir naturen grønnere – eller vil jorden bli grå og trist? Blir mennesket høyere, lavere, tynnere eller tykkere? Vil vi miste håret og forandre hudfargen? Vil dyrene se annerledes ut? Vil noen dyr bli borte? Vil det finnes nye dyrearter? Oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Teltet har også spennende ting du kan se på, prøve og lære. Lyst til å lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) kan du få en introduksjon av Scratch, et programmeringsspråk for barn. Der kan du lage simuleringer for å prøve ut forskjellige overlevelse-strategier, eller være kreativ med grafikk, animasjoner og lyd. Slim for store og små! Besøk Forskerfabrikkens slimfabrikk på Forskningstorget. Her kan du med ekte laboratorieutstyr lage slim i mange farger og former, og bli med på kunstprosjektet "Slim i farta". Samtidig kan du få med deg Forskerfabrikkens magiske mattetriks som du kan imponere dine venner med. Du får også vite hvordan du kan melde deg på forskerkurs i Forskerfabrikken.
 Miniforsker’n Kontaktperson: Eivind Norum E-post: eivind.norum@umb.no Telefon: 64965045 feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 08:47:08 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=230 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=229 Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve, må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn nettopp barna? De er spontane, spørrende og skapende – og i miniforskerteltet vil de kunne la ideene blomstre. Her kan de utforske naturvitenskap og teknologi som kan være nyttig for oss mennesker. Hva trenger jorden og vi mennesker i møte med fremtiden? Ved miniforskerbordet vrimler det av byggemateriell og verktøy hvor små og store kan sette seg ned og lage oppfinnelser de mener vil gi oss miljøvennlig energi hjelpe til med å skaffe nok mat og rent vann løse klimautfordringene føre til en sunnere hverdag gjøre oss mer omtenksomme og forståelsesfulle få slutt på kriger og uvennskap feed@mysite.tld (Webmaster) Fri, 09 Jul 2010 08:39:07 +0100 http://www.forskningstorget.com/index.php?aid=229